Etter å ha stridet med gamle og ubrukelige filer, og etter en heroisk kamp mot viljen til å slette, ryddet jeg pc’en, nesten alt forsvant, alt mer enn 2 år gammelt skulle ut.
det ble nesten katastrofe.
Et par posete mapper som innehold alt mulig skrammel man bare putter på skrivebordet, og rydder ved å dra alt i en “ny mappe” for deretter å la den synke ned i uendeligheten var ting som bare ble sendt ned i evighetens papirkurv.
Ett par notater som inneholdt noen triste replikker, og et par sitater.
da jeg åpnet papirkurven for et siste adiós, fant jeg en perle blant alt skrotet.
Civilization 2!
en forferdelig gammel klassiker fra svunne tider.
Jeg tok denne verdifulle spillkunstens perle frem og blåste støvet av.
jeg startet den opp og ba en stille bønn til Sid Meier, skaperen av dette fantastiske mesterverket.
fungerte som en klokke.
grafikken sved i øynene, og kontrollene var knotete, men det er slik det skal være, jeg var blitt gjenfødt, en tidsreise tilbake til en tid da spill ikke var for mye preget av tidskjemaer.
alt i alt, var det kanon å ha den igjen, selvom stammen min ble overkjørt av germanere et par dusin ganger før jeg endelig knærta de stakkarslige mongolene og tok byene deres.
“jeg sloss mot verden, men verden den vant”
Takk Sid Meier for at du startet Civilization!
