Så fikk jeg da endelig drasset bakdelen helt ned til kinoen for å se på Varg Veum.
Selvom det var med skolen da.
Vel… Filmen i seg selv fulgte det vanlige sporet som vi så høyt elsker Varg Veum for, ett par drap, litt etterforsking, litt politi, og deretter noen tilståelser med påfølgende personskade er slike ting man lærer å sette pris på når “Veum’en” setter seg på bakbena og får de rykende ferske sporene servert med en kryssord og en BA.
“Men, ka manglar egentlig i filmen” tenkte jeg mellom smerteskrikene fra det knallsterke solskinnet da jeg kom ut…
vel: “Det va jo ikkje nokke Bergensk me Veum’en!”
det er sant, og det er det eneste jeg klandrer filmen for, og det er å bruke en Østlending som Veum, han er da en god skuespiller han Seim… men han fikk liksom ikke frem de tårevåte linjene som jeg nøt som helligdom gjennom et utall Varg Veum lydbøker.
Vi Bergensere hadde jo et mye bedre alternativ(etter min mening).
synd og skam at han også på toppen av det hele snakker stygt om Bergen til en tysk avis, men… man må jo benytte seg av rampelyset, må man ikke?
Seim… Veum’en som hatar Bergen, det blir liksom ikke helt riktig.
og så er jo ikke Oslo så fordømt mye bedre heller da, er da ikke Bergen sin skyld at vi har fjell og Oslo er en stor slette…
uansett, så er det jo en knall film, og selvom det finnes flere vurderinger enn det finnes fisk i havet, så setter jeg Karakter 4 på filmen.
Har ikke stort å klage på egentlig, jeg er bare så innmari lei av grunnen til at alle drapene skjedde. (det er alltid der… uansett om det er gjemt eller ikke).
og selvfølgelig det faktum at Veum’en er Østlending, det blir liksom ikke det Bergenske preget jeg hadde så innmari våte drømmer om etter at jeg hørte på lydkasetten forleden.
